72 er de nye 70 – dette betyr den nye aldersgrensen i arbeidslivet
Fra 1. januar 2026 ble den generelle aldersgrensen i arbeidslivet hevet fra 70 til 72 år. Endringen gjelder både privat og offentlig sektor, og får konsekvenser for hvordan arbeidsgivere må forholde seg til eldre arbeidstakere fremover.
Men hva innebærer egentlig den nye aldersgrensen i praksis? Hvem gjelder den for, hvilke unntak finnes – og hva må virksomhetene gjøre nå?
Generell aldersgrense økes til 72 år
Den nye aldersgrensen følger av arbeidsmiljøloven § 15‑13 a og aldersgrenseloven § 2, og innebærer at arbeidsgivere som hovedregel ikke lenger kan ha en intern aldersgrense lavere enn 72 år.
Tidligere har mange virksomheter hatt en bedriftsintern aldersgrense på 70 år. Dette er nå ikke tillatt lenger, med mindre det foreligger gyldige unntak.
Endringen gjelder for arbeidstakere som fyller 70 år etter 1. januar 2026. De som allerede hadde fylt 70 år før denne datoen, omfattes ikke av den nye regelen.
Kan virksomheter fortsatt ha lavere aldersgrense?
Ja – men kun i helt spesielle tilfeller.
Arbeidsmiljøloven åpner for at det kan fastsettes en lavere aldersgrense dersom det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet, jf. aml. § 15‑13 a andre ledd. En slik aldersgrense må være:
- saklig begrunnet
- nødvendig
- ikke uforholdsmessig inngripende
Dette er ikke et nytt unntak, men departementet har understreket at det kun skal brukes der arbeidet krever særlige fysiske eller psykiske egenskaper for å kunne utføres på en forsvarlig måte – og uten risiko for omgivelsene. Det finnes ingen fast nedre aldersgrense i loven, men terskelen for å benytte unntaket er høy.
Unntak i tariffavtaler og offentlig sektor
Det gjelder også midlertidige unntak for tariffavtaler som har bestemmelser om lavere aldersgrense enn 72 år. Slike bestemmelser kan videreføres inntil tariffavtalen utløper, men maksimalt i tre år fra lovens ikrafttredelse 1. januar 2026.
I kommunal og statlig sektor finnes det dessuten enkelte særregler og unntak, blant annet etter aldersgrenseloven § 2, som gir adgang til lavere aldersgrenser for bestemte stillinger.
Opphør av arbeidsforhold ved fylte 72 år
Når en arbeidstaker fyller 72 år, har arbeidsgiver rett til å avslutte arbeidsforholdet utelukkende på grunn av alder. Det kreves da ingen saklig begrunnelse, slik det normalt gjør ved oppsigelse.
Det er viktig å være klar over at dette er en rett for arbeidsgiver – ikke en plikt for arbeidstaker. En ansatt kan altså fortsette i stillingen etter fylte 72 år dersom begge parter ønsker det.
Dersom arbeidstaker fortsetter, reengasjeres eller ansettes på nytt etter 72 år, gjelder ikke stillingsvernet i arbeidsmiljøloven. I slike tilfeller kan partene avtale egne regler for avslutning av arbeidsforholdet.
Krav til varsling
Selv om det ikke kreves saklig grunn, må arbeidsgiver følge klare regler for varsling:
- Opphøret må varsles skriftlig
- Varslingsfristen er minst seks hele kalendermåneder
- Fristen løper fra første dag i måneden etter at varselet er mottatt
Dersom arbeidsgiver ikke varsler i tide, kan ikke arbeidstaker pålegges å fratre før seksmånedersfristen faktisk er utløpt.
Ved opphør på grunn av alder gjelder heller ikke:
- ordinære formkrav til oppsigelse
- rett til å stå i stillingen ved tvist etter aml. § 15‑11
Hvis det derimot er arbeidstakeren selv som ønsker å fratre på grunn av alder, gjelder en varslingsfrist på én måned.
Hva betyr dette for arbeidsgivere?
De nye reglene får konkrete konsekvenser for mange virksomheter:
- Bedrifter med intern aldersgrense på 70 år må endre praksis
- Interne dokumenter som personalhåndbøker, rutiner og arbeidsavtaler bør oppdateres
- HR og ledelse bør være forberedt på flere ansatte som ønsker å fortsette i arbeid etter 70 år
For arbeidstakere som fyller 70 år etter 1. januar 2026, innebærer endringen en tydelig rett til å fortsette i stillingen frem til fylte 72 år – med mindre lovlige unntak foreligger.
